Vi har alle hørt om stress og i podcasten har vi hatt tematikken flere ganger tidligere. Du vet helt sikkert hva det er og vi bruker ofte utrykket. Mange av oss nesten daglig.
Mens tiden går utvikler vi oss selv med nye erfaringer og ser ting med nye øyne.
Jeg har trodd jeg var rolig og til tider balansert helt til alt ble rolig, ingen form for ekstern stimuli og barn som hadde behov for tilsyn. Først da kjente jeg hva ro egentlig var. I total stillhet begynte en time med uttøyning av noe som må være verdens mest minst fleksible kropp. Etter å ha kjent på alle vondter kom en fantastisk euforisk følelse som jeg aldri har kjent før. Det kom følelser av lykke så mye at jeg måtte le for meg selv.
Her ligger jeg på gulvet å tøyer ut og innser at “oi” har jeg virkelig vært så stresset. Nå føles plutselig 10 minutter ut som en time. Hva skjer? Har tidsbegrepet endret seg? Til daglig føles det nesten ut som at jeg ikke rekker å puste og få spist, mens nå har jeg all tid av verden. Hva skjer? Har jeg funnet en hemmelig nøkkel som kan bremse ned tiden som går så alt for raskt? Gjør stress og alt vi skal nå til at livet løper ifra oss uten at vi er klar over det selv? Er alle tankene om det viktige i fremtiden en tidstyv? Tanker som på mange måter tar tiden her og nå ifra oss? Hva kan vi da gjøre? Gi ifra oss alt vi må gjøre og forpliktelsene vi har?
Vi er innom:
Mind Relaxation for Busy People på Youtube for meditasjon
Hvordan vi stresser uten å være klar over det
Bruken av ekstern stimuli
Tiden går uten at vi er klar over det selv
Refleksjon om stress og tid
Med mer