Hva gjør at noen trives bedre på jobb og gir det lille ekstra?

Nicolay Utheim er leder for nesten 2000 ansatte i COOR. Mennesker som hver eneste dag skal spille på lag og gjøre sitt beste for sin arbeidsgiver. Jeg har selv møtt en av hans ansatte og fått et lite innblikk i atmosfæren i organisasjonen deres. Jeg har sagt dette ved flere anledninger “om jeg noensinne skal ha en sjef igjen måtte det vært en som Nicolai”. Hva er det Nicolay har skjønt som andre kan lære og benytte seg av?

Vi er i innom:

En siviløkonom med menneske i fokus

Kreftdiagnosen som ga en tankevekker

Følelsen av ansvar

Behovet for tilbakemeldinger

Det lille ekstra

Med mer

Forskere har påvist at vitaminene C og D, samt mineralene sink og selen, ser ut til å
gjøre mennesker mer motstandsdyktige mot COVID-19. Hva kommer det av?

Vil fallende innhold av disse vitaminene og mineralene i våre næringsmidler gjøre
menneskeheten mer sårbar for pandemier? Har vi et svakere immunforsvar nå enn
før? Hva kan gjøres for å styrke det? Er det overtro eller vitenskap å anta at
man gjennom kosthold vil kunne stå sterkere rustet mot sykdommer som koronaviruset?

Hva kan vi gjøre for å beskytte oss inntil en vaksine
foreligger? Kan det også tenkes at et sterkt immunforsvar gjennom såkalt cytokinstorm utgjøre en helsetrussel?

Vi har nå kommet til den femte episoden av miniserien om hva vi kan lære av koronakrisen. Undertegnede har sammen med Niels Christian Geelmuyden, som har gjort seg bemerket med seks kritikerroste faktabøker, om matproduksjon, drikkevarer, ernæring, legemidler, aldring og fallende forplantningsevne, fått tilskudd av Fritt ord til en miniserie på 7 episoder.

I denne episoden har vi professor Anne Spurkland, seniorforsker Aksel Bernhoft og medisinprofessor Ørjan Olsvik som gjester.

Forskere i mange land har påpekt at koronaviruset særlig ser ut til ramme de landene hvor
man har omfattende problem med antibiotikaresistente bakterier. Hva kommer det av?

Professor og overlege Dag Berild har i likhet med WHO og internasjonale
forskere lenge advart mot at de i 2050 vil dø flere mennesker hvert år i verden
av resistente bakterier enn av kreft. Han har også fastslått at resistente
bakterier gjør koronaviruset verre. En vesentlig del av problemet består i at
70 prosent av verdens antibiotika brukes på dyr, hvorav mange faktisk er
friske.

Noe av den samme problematikken ble nettopp utdypet i den kritikerroste
faktaboken Krigen mot bakteriene av Erik Martiniussen.

Han har påpekt at opptil halvparten av de covid-19-døde i
enkelte land har hatt en sekundær bakteriell infeksjon.

Vi har nå kommet til den fjerde episode av miniserien om hva vi kan lære av koronakrisen. Undertegnede har sammen med Niels Christian Geelmuyden, som har gjort seg bemerket med seks kritikerroste faktabøker, om matproduksjon, drikkevarer, ernæring, legemidler, aldring og fallende forplantningsevne, fått tilskudd av Fritt ord til en miniserie på 7 episoder.

I denne episoden har vi professor Dag Berild og Erik Martiniussen som gjester.

Verdens helseorganisasjon og FN konstaterer at 75 prosent av alle smittsomme sykdommer
har sin forklaring i hvordan mennesker fordriver og mishandler dyr, særlig gjennom industriell kjøttproduksjon. De fleste har fått forståelse av at koronaviruset oppsto på et ”wet market” i den kinesiske byen Wuhan.

I tillegg til industriell kjøttproduksjon, blir det antatt at reduserte habitater blant
ville dyr bryter ned den naturlige barrieren mellom dyr og mennesker. Det
anslås at nærmere 80 prosent av alt landbruksareal i verden dyrkes til dyr i
fangenskap.

Betyr det at menneskers kjøttforbruk indirekte er ansvarlig for tap
av ville dyrs naturlige habitater.

Den svenske professoren og
infeksjonsoverlegen Björn Olsen ved Uppsala universitet gjorde seg under koronakrisen
bemerket ved å fastslå at pandemier ikke ville oppstått om alle hadde vært
vegetarianere.

Vi har nå kommet til tredje episode av miniserien om hva vi kan lære av koronakrisen. Undertegnede har sammen med Niels Christian Geelmuyden, som har gjort seg bemerket med seks kritikerroste faktabøker, om matproduksjon, drikkevarer, ernæring, legemidler, aldring og fallende forplantningsevne, fått tilskudd av Fritt ord til en miniserie på 7 episoder.

I denne episoden har vi professor Björn Olsen, veterinær Siri
Martinsen og professor Eystein Skjerve ved NMBU som gjester.

Hva er karbonfangst? Hvorfor velger noen bedrifter å gjøre dette? Har du en god ide om hva vi kan bruke fanget karbon til i fremtiden?

Gjesten i denne episoden er Per Brevik. Han er direktør for alternativt brensel og bærekraft i Heidelberg Cement Nord Europa. Som en av verdens største produsenter av byggematerialer, er de fast bestemte på å bidra til å redusere karbonfotavtrykket som betong fører med seg ytterligere. Deres visjon er å kunne levere karbonnøytrale produkter i 2030; som de første i verden. 
Fra 2014-2016 ble flere ulike fangst-teknologier testet ved Norcems sementfabrikk i Brevik. Testene gav svar på hvordan de ulike teknologiene egnet seg til fangst av CO2 på en sementfabrikk. Norcem valgte å gå videre med en type teknologi, og testene har vist at teknologien fungerer tilfredsstillende. For tiden foregår det et forprosjekteringsstudie som har fokus på å redusere risiko og øke kostnadseffektiviteten ved et eventuelt fullskala-anlegg.

Vi er innom:

• Kort historie om Norcem

• Miljø påvirkning før og nå

• CCS-prosjektet – lokalt og nasjonalt perspektiv

• Samarbeid med andre

• Teknologi

• Økonomiske mulighetene ved karbonfangst

• Hvordan få støtte hos et utenlandsk konsern

Fremtidens muligheter er produsert med støtte fra COOR og Powered by Telemark

Mange forskere har i lang tid advart mot at en pandemi som koronaviruset kunne bryte løs. Professor Eystein Skjerve ved NBMU advarte mot en mulig pandemi allerede i 1999 gjennom boken Jorda rundt på to
dager: Mikrobielle turister på avveie.

Robert Koch-instituttet i Tyskland advarte mot faren for pandemi i form av en rapport til det tyske parlamentet i 2013. Gjennom fire og et halvt år påpekte lederen av Direktoratet for samfunnssikkerhet og
beredskap, Cecilie Daae, faren for en global pandemi i samtlige foredrag. Hva kan det komme av at ingen av disse aktørene ble lyttet til?

Vi har nå kommet til andre episode av miniserien om hva vi kan lære av koronakrisen. Undertegnede har sammen med Niels Christian Geelmuyden, som har gjort seg bemerket med seks kritikerroste faktabøker, om matproduksjon, drikkevarer, ernæring, legemidler, aldring og fallende forplantningsevne, fått tilskudd av Fritt ord til en miniserie på 7 episoder.

I denne episoden samtaler undertegnede med spørsmål fra Niels Christian med nettopp Cecilie
Daae og Eystein Skjerve.

Hvor viktig er god ledelse for at en bedrift skal lykkes? Hva må til? Hva kan en leder og andre gjøre i en stresset situasjon? Hvilke teknikker bruker forsvaret for å lykkes med sine oppdrag i krevende situasjoner?

I denne episoden har vi med oss Rino Johansen som er Kommandørkaptein og hovedlærer i militær ledelse ved avdeling for ledelse og styring. Johansen har i tillegg til militær utdannelse også PhD i operativ psykologi ved universitetet i Bergen (UiB). Han har tidligere operativ bakgrunn og tjeneste som skipssjef fra marinen.

De siste årene har han hatt ulike jobber ved FHS/Stabsskolen avdeling for militærpsykologi og lederutvikling, blant annet som forsker og emneansvarlig for emnet militær ledelse. I tillegg har han skrevet boken Militær ledelse.

Vi er innom:

De grunnleggende aspektene ved militær ledelse og hva det
er.

Hva er effektiv ledelse og hvordan får man dette til?

Karakterstyrker og evnen til å håndtere stress. Hva kan
en leder gjøre i kriser og stresset det innebærer?

Risiko vurdering og hvordan dette gjøres

Med mer