Hva er Great Barrington Declaration som 11 792 forskere innen medisin og folkehelse og 33,908 medisinsk personell nylig har signert? Finnes det noen andre alternativer enn å lukke samfunnet ned i igjen?

I denne episoden har jeg fått “besøk” av Charlotte J Haug. Hun har studert medisin på Universitetet i Oslo og har doktorgrad i immunologi og infeksjonssykdommer. Hun har også en mastergrad i helsetjenesteforskning fra Stanford University. Hun var redaktør av Tidsskrift for Den norske legeforening fra 2002 til 2015.

Før hun ble redaktør har hun blant annet ledet seksjon for spesialisthelsetjenester i Helsetilsynet og drevet med helsetjenesteforskning ved SINTEF Unimed. Haug er medlem av International Committee of Medical Journal Editors (ICMJE), ofte kalt Vancouver-gruppe og er nestleder i Committee on Publication Ethics (COPE).

Episoden er produsert med støtte fra Fritt ord

Hvordan kan du puste for å senke blodtrykket og stress? Eller for bedre prestasjon? I denne episoden kan du få konkrete teknikker av Sveriges anerkjente ekspert på pusteteknikker.

Undertegnede har de siste dagene vært oppslukt i boken Breath av James Nestor. Hva er det optimale antallet sekunder vi skal puste inn og ut for kroppen? Har du lagt merke til at det du fokuserte på forleden dag ble til virkelighet? Er det bare tilfeldigheter vi legger merke til og alt annet som ikke skjer går forbi uten at vi tenker over det?

Det er noe av de vi snakker om i denne episoden av podkasten.

Asia står for mer enn halvparten av verdens utslipp av plast fra land til hav. På verdensbasis er mindre enn 10% av all plast som noen gang er produsert blitt resirkulert. I 2019 ble plastavfall definert som farlig avfall under Baselkonvensjonen. Norge var blant initiativtakerne til å få dette på plass og store utslippsland i Asia som Kina og India var viktige pådrivere. Dette er et tydelig signal om at iveren er stor for å på plass en internasjonalt bindende avtale. Norge jobber nå for å få på plass en egen konvensjon for plastforurensing.

Undertegnede har lenge engasjert seg i plast og mikroplast utfordringene vi står ovenfor. I forbindelse med TV-aksjonen NRK 2020 som i år går til WWFs arbeid for å bekjempe plast i havet. Har jeg vært så heldig å få besøk av 2 forskere fra NIVA som er en del samarbeidet mot plast i havet.

Thorjørn Larssen er Forskningsdirektør i NIVA. Han har doktorgrad i miljøkjemi fra Universitetet i Oslo og bakgrunn som forsker i NIVA knyttet til en rekke ulike forurensninger. Larssen har bred internasjonal erfaring og har ledet store prosjekter i Kina, India og Sørøst-Asia. Han har publisert 100 artikler og bokkapitler i internasjonal faglitteratur. Thorjørns egen forskning er knyttet til hvordan ulike forurensninger slippes ut, transporteres, omdannes og lagres i miljøet.

Marianne Olsen er forskningsleder på seksjon for Miljøgifter. Hun er utdannet marin biolog fra Universitetet i Oslo med hovedfag på sjøpattedyr og har en doktorgrad på kvikksølv i forurenset sjøbunn. Hun arbeider med ulike problemstillinger knyttet til forurensning, fra kartlegging og overvåking, opptak og bioakkumulering i næringskjeden til tiltaksplanlegging. I de siste årene har hun også arbeidet med problemstillinger knyttet til mikroplast og plast-forsøpling, både nasjonalt og internasjonalt.

Episoden er produsert med økonomisk støtte fra NIVA

Hva om Nobels fredspris “aldri” har vært gitt ut? Alfred Nobels testament er et dokument testamentfullbyrderne etter loven er pliktige til å følge. Heffermehl som er gjest i denne podcast episoden dokumenterer at den komite det norske Storting har nedsatt siden 1901 har ignorert testamentet. I Nobelarkivene har han funnet en liten hær av fredsforkjempere som aldri har fått prisen, men som nettopp er slike personer Nobel selv ønsket å støtte med prisen. Boka viser hvordan pengene i stedet har gått i hytt og pine til helt andre mer og mindre gode formål.

Fredrik S Heffermehl er en norsk jurist, forfatter og fredsaktivist. Heffermehl har vært visepresident i Det internasjonale fredsbyrå (som mottok Nobels fredspris i 1910. Han er videre ærespresident og tidligere president i Norges Fredsråd og har ledet den internasjonale Vanunu-komiteen. Fra 1980 til 1982 var han den første generalsekretæren i Human-Etisk Forbund. Han har også vært advokat og har vært underdirektør hos Forbrukerombudet. Siden 1980 har han vært oversetter, forfatter og aktivist.

I 2007 tok han til orde for at Norge burde trekke seg ut av NATO og hevdet at medlemskapet i NATO fører Norge inn i kriger mot fjerne land og folk.

Tekst over er sitat fra Wikipedia og informasjon om Medaljens bakside - Nobels fredspris - hundre års ubrukte muligheter

Denne episoden er inspirert av en veldig hyggelig melding vi fikk fra en takknemlig lytter. Vi trenger alle en heiagjeng! Hva er grunnen til at vi trenger noen som heier på oss og hvor er de når vi trenger dem som mest?

Hva vil bli konsekvensene av korona pandemien nå kontra i mars/april 2020? Vil vi oppleve at skoler og barnehager igjen vil bli stengt? Vil korona viruset bli en del av vår hverdag på samme måte som influensa?

Har viruset mutert på en slik måte at det har blitt svakere eller sterkere? Senker optimale D-vitamin nivåer sannsynligheten for å bli alvorlig syk av Korona med hele 77%? Trenger man å bekymre seg for vaksiner produsert med virus fra sjimpanser?

I sommer kunne du høre sesong 1 av konsekvensene av Koronakrisen som undertegnede produserte i samarbeid med Niels Christian Geelmuyden med støtte fra Fritt ord.

Det er nå premiere på første episode av sesong 2 konsekvensen av Korona krisen. I denne sesongen er det kun undertegnede som produserer og stiller spørsmålene.

For å besvare overnevnte spørsmål og en rekke flere i sesong 2 som også denne gangen er støttet av Fritt ord.

Har vi fått Mentaltrener podcasten sin mest etterspurte gjest tilbake. Ørjan Olsvik er senior rådgiver i Forsvarets sanitet og professor i medisinsk mikrobiologi ved Det helsevitenskapelige fakultet ved universitet i Tromsø. Ørjan er en del av RDOIT (Rapidly Deployable Out-break Investigation Team) en av ekspertene Forsvaret kontakter når sykdomsutbrudd kan sette liv og helse i fare. Medlemmene kan det meste om infeksjonssykdommer, tropisk medisin, klinisk mikrobiologi eller veterinærmedisin, og skal kunne identifisere trusler før farlige situasjoner oppstår.

Ørjan har en utrolig spennende karriere der han blant annet har jobbet med Nobelprisvinner Paul Berg, jobbet for CDC i Atlanta, vært sjef for Kolera epidemier og antibiotika resistens i USA, pendlet mellom Atlanta og Dhaka i Bangladesh og var tilstede når de første HIV tilfellene oppstod i San Fransisco med mer.

Ønsker du å se nærmere på NLP utdanning? Sjekk ut https://www.optivis.no/mtp

Børge Ousland har vært gjest i Mentaltrener podcasten 2 ganger tidligere og for undertegnede er Børge selve symbolet på jernmannen som klarer det umulige.

Ønsker du å kjøpe noen av bøkene eller lese mer om Børge Ousland. 

http://www.ousland.no/

Børge har som han nevner i podcasten sin egen øy. Den er tilgjengelig for alle og booking kan du gjøre via lenken her http://www.manshausen.no/

Vi er innom:

Trening før en ekspedisjon (hint: bildekk)

• Mat og kosthold på tur

• Hvordan takle mørke og usikkerhet over en lengere periode

• Samarbeide med andre i vanskelige forhold over tid

• Overkomme utfordringer

• Gå på mot mål uansett utfordringer

• Packraft

• Mike Horn

• Med mer

Episoden er sponset av Myrevolution.no

Ola Honningdal Grytten er en norsk økonom og økonomisk historiker. Han er professor ved Institutt for samfunnsøkonomi ved Norges handelshøyskole og professor II ved Hauge School of Management. I tillegg har han skrevet 200 vitenskapelige artikler og hele 40 bøker. Deriblant boken “Krakk og kriser i historisk perspektiv” 

Vi er innom:

• Hvor kommer pengene ifra når vi låner fra oljefondet

• Historiske kriser og nåtidens krise

• lav rente

• Hvorfor den amerikanske valutaen ikke blir svak selv med mye statsgjeld

• Hva vi kan gjøre i tiden fremover

• Med mer

Fremtidens muligheter er produsert med støtte fra COOR og Powered by Telemark

Føler du følelsen av at du aldri strekker til? Hva kan du gjøre?

Sjekk ut episoden med undertegnede og Joe Syversen.

Ønsker du å bidra til episodene med undertegnede og Joe? - Vipps oss gjerne om du har mulighet til 599303

Hvilke lærdommer kan og bør trekkes av koronakrisen så langt? Hva kan vi gjøre for å
motvirke at lignende epidemier oppstår? Skal vi bare vente på en vaksine som
gjør det mulig å fortsette som før? Forskere har fastslått at koronaviruset
allerede har mutert til 33 varianter. Lar det seg gjøre å vaksinere verdens befolkning mot 33 varianter av et virus? Hvis viruset på noen måneder har mutert 33 ganger, hvilken garanti har man da for at det ikke vil foreligge mer enn hundre mutasjoner om et halvt år? Vil verden være bedre tjent med at vi
reduserer eller endrer måten og omfanget av kjøtt som produseres?

Vi har nå kommet til siste episode av miniserien om hva vi kan lære av koronakrisen. Undertegnede har sammen med Niels Christian Geelmuyden, som har gjort seg bemerket med seks kritikerroste faktabøker, om matproduksjon, drikkevarer, ernæring, legemidler, aldring og fallende forplantningsevne, fått tilskudd av Fritt ord til en miniserie på 7 episoder.

Denne episoden er skapt ved at alle gjester i serien gis anledning til å besvare spørsmålet om hvilke lærdommer vi bør ta av pandemien. Dermed får du høre Svenn-Erik Mamelund, Stig Frøland, Cecilie Daae,
Eystein Skjerve, Björn Olsen, Siri Martinsen, Dag Berild, Erik Martiniussen, Anne Spurkland, Aksel
Bernhoft, Ørjan Olsvik, Preben Aavitsland, Olle Johansson og Julia Schreiner Benito

Det er blitt lansert mange konspirasjonsteorier og mirakelkurer på Facebook og andre sosiale
medier under koronakrisen. Noen mener at koronaviruset henger sammen med etableringen
av 5G-nettverket. Andre mener at det bare er å pøse på med C-vitaminer.

Enkelte påstår at sollys og varme kan kurere sykdommen. Noen har også tatt til orde for
at Kina produserte viruset for å overta verdensmakten, som ledd i en slags
kjemisk krigføring. Hver fjerde amerikaner viser seg å tro at Bill Gates vil
vaksinere alle for å utstyre oss med mikrobrikker.

Hva skyldes det at mennesker sprer slike teorier? Finnes det elementer av sannhet i utspillene? Hvordan skal
folk klare å skille ekte nyheter fra falske?

Vi har nå kommet til den sjette og nest siste episode av miniserien om hva vi kan lære av koronakrisen. Undertegnede har sammen med Niels Christian Geelmuyden, som har gjort seg bemerket med seks kritikerroste faktabøker, om matproduksjon, drikkevarer, ernæring, legemidler, aldring og fallende forplantningsevne, fått tilskudd av Fritt ord til en miniserie på 7 episoder.

I denne episoden har vi overlege Preben Aavitsland ved Folkehelseinstituttet,  dosent Olle Johansson ved Karolinska Institutet og redaktør Julia Schreiner Benito i magasinet Caluna som gjester.

Hva gjør at noen trives bedre på jobb og gir det lille ekstra?

Nicolay Utheim er leder for nesten 2000 ansatte i COOR. Mennesker som hver eneste dag skal spille på lag og gjøre sitt beste for sin arbeidsgiver. Jeg har selv møtt en av hans ansatte og fått et lite innblikk i atmosfæren i organisasjonen deres. Jeg har sagt dette ved flere anledninger “om jeg noensinne skal ha en sjef igjen måtte det vært en som Nicolai”. Hva er det Nicolay har skjønt som andre kan lære og benytte seg av?

Vi er i innom:

En siviløkonom med menneske i fokus

Kreftdiagnosen som ga en tankevekker

Følelsen av ansvar

Behovet for tilbakemeldinger

Det lille ekstra

Med mer

Forskere har påvist at vitaminene C og D, samt mineralene sink og selen, ser ut til å
gjøre mennesker mer motstandsdyktige mot COVID-19. Hva kommer det av?

Vil fallende innhold av disse vitaminene og mineralene i våre næringsmidler gjøre
menneskeheten mer sårbar for pandemier? Har vi et svakere immunforsvar nå enn
før? Hva kan gjøres for å styrke det? Er det overtro eller vitenskap å anta at
man gjennom kosthold vil kunne stå sterkere rustet mot sykdommer som koronaviruset?

Hva kan vi gjøre for å beskytte oss inntil en vaksine
foreligger? Kan det også tenkes at et sterkt immunforsvar gjennom såkalt cytokinstorm utgjøre en helsetrussel?

Vi har nå kommet til den femte episoden av miniserien om hva vi kan lære av koronakrisen. Undertegnede har sammen med Niels Christian Geelmuyden, som har gjort seg bemerket med seks kritikerroste faktabøker, om matproduksjon, drikkevarer, ernæring, legemidler, aldring og fallende forplantningsevne, fått tilskudd av Fritt ord til en miniserie på 7 episoder.

I denne episoden har vi professor Anne Spurkland, seniorforsker Aksel Bernhoft og medisinprofessor Ørjan Olsvik som gjester.

Forskere i mange land har påpekt at koronaviruset særlig ser ut til ramme de landene hvor
man har omfattende problem med antibiotikaresistente bakterier. Hva kommer det av?

Professor og overlege Dag Berild har i likhet med WHO og internasjonale
forskere lenge advart mot at de i 2050 vil dø flere mennesker hvert år i verden
av resistente bakterier enn av kreft. Han har også fastslått at resistente
bakterier gjør koronaviruset verre. En vesentlig del av problemet består i at
70 prosent av verdens antibiotika brukes på dyr, hvorav mange faktisk er
friske.

Noe av den samme problematikken ble nettopp utdypet i den kritikerroste
faktaboken Krigen mot bakteriene av Erik Martiniussen.

Han har påpekt at opptil halvparten av de covid-19-døde i
enkelte land har hatt en sekundær bakteriell infeksjon.

Vi har nå kommet til den fjerde episode av miniserien om hva vi kan lære av koronakrisen. Undertegnede har sammen med Niels Christian Geelmuyden, som har gjort seg bemerket med seks kritikerroste faktabøker, om matproduksjon, drikkevarer, ernæring, legemidler, aldring og fallende forplantningsevne, fått tilskudd av Fritt ord til en miniserie på 7 episoder.

I denne episoden har vi professor Dag Berild og Erik Martiniussen som gjester.

Verdens helseorganisasjon og FN konstaterer at 75 prosent av alle smittsomme sykdommer
har sin forklaring i hvordan mennesker fordriver og mishandler dyr, særlig gjennom industriell kjøttproduksjon. De fleste har fått forståelse av at koronaviruset oppsto på et ”wet market” i den kinesiske byen Wuhan.

I tillegg til industriell kjøttproduksjon, blir det antatt at reduserte habitater blant
ville dyr bryter ned den naturlige barrieren mellom dyr og mennesker. Det
anslås at nærmere 80 prosent av alt landbruksareal i verden dyrkes til dyr i
fangenskap.

Betyr det at menneskers kjøttforbruk indirekte er ansvarlig for tap
av ville dyrs naturlige habitater.

Den svenske professoren og
infeksjonsoverlegen Björn Olsen ved Uppsala universitet gjorde seg under koronakrisen
bemerket ved å fastslå at pandemier ikke ville oppstått om alle hadde vært
vegetarianere.

Vi har nå kommet til tredje episode av miniserien om hva vi kan lære av koronakrisen. Undertegnede har sammen med Niels Christian Geelmuyden, som har gjort seg bemerket med seks kritikerroste faktabøker, om matproduksjon, drikkevarer, ernæring, legemidler, aldring og fallende forplantningsevne, fått tilskudd av Fritt ord til en miniserie på 7 episoder.

I denne episoden har vi professor Björn Olsen, veterinær Siri
Martinsen og professor Eystein Skjerve ved NMBU som gjester.

Hva er karbonfangst? Hvorfor velger noen bedrifter å gjøre dette? Har du en god ide om hva vi kan bruke fanget karbon til i fremtiden?

Gjesten i denne episoden er Per Brevik. Han er direktør for alternativt brensel og bærekraft i Heidelberg Cement Nord Europa. Som en av verdens største produsenter av byggematerialer, er de fast bestemte på å bidra til å redusere karbonfotavtrykket som betong fører med seg ytterligere. Deres visjon er å kunne levere karbonnøytrale produkter i 2030; som de første i verden. 
Fra 2014-2016 ble flere ulike fangst-teknologier testet ved Norcems sementfabrikk i Brevik. Testene gav svar på hvordan de ulike teknologiene egnet seg til fangst av CO2 på en sementfabrikk. Norcem valgte å gå videre med en type teknologi, og testene har vist at teknologien fungerer tilfredsstillende. For tiden foregår det et forprosjekteringsstudie som har fokus på å redusere risiko og øke kostnadseffektiviteten ved et eventuelt fullskala-anlegg.

Vi er innom:

• Kort historie om Norcem

• Miljø påvirkning før og nå

• CCS-prosjektet – lokalt og nasjonalt perspektiv

• Samarbeid med andre

• Teknologi

• Økonomiske mulighetene ved karbonfangst

• Hvordan få støtte hos et utenlandsk konsern

Fremtidens muligheter er produsert med støtte fra COOR og Powered by Telemark

Mange forskere har i lang tid advart mot at en pandemi som koronaviruset kunne bryte løs. Professor Eystein Skjerve ved NBMU advarte mot en mulig pandemi allerede i 1999 gjennom boken Jorda rundt på to
dager: Mikrobielle turister på avveie.

Robert Koch-instituttet i Tyskland advarte mot faren for pandemi i form av en rapport til det tyske parlamentet i 2013. Gjennom fire og et halvt år påpekte lederen av Direktoratet for samfunnssikkerhet og
beredskap, Cecilie Daae, faren for en global pandemi i samtlige foredrag. Hva kan det komme av at ingen av disse aktørene ble lyttet til?

Vi har nå kommet til andre episode av miniserien om hva vi kan lære av koronakrisen. Undertegnede har sammen med Niels Christian Geelmuyden, som har gjort seg bemerket med seks kritikerroste faktabøker, om matproduksjon, drikkevarer, ernæring, legemidler, aldring og fallende forplantningsevne, fått tilskudd av Fritt ord til en miniserie på 7 episoder.

I denne episoden samtaler undertegnede med spørsmål fra Niels Christian med nettopp Cecilie
Daae og Eystein Skjerve.

Hvor viktig er god ledelse for at en bedrift skal lykkes? Hva må til? Hva kan en leder og andre gjøre i en stresset situasjon? Hvilke teknikker bruker forsvaret for å lykkes med sine oppdrag i krevende situasjoner?

I denne episoden har vi med oss Rino Johansen som er Kommandørkaptein og hovedlærer i militær ledelse ved avdeling for ledelse og styring. Johansen har i tillegg til militær utdannelse også PhD i operativ psykologi ved universitetet i Bergen (UiB). Han har tidligere operativ bakgrunn og tjeneste som skipssjef fra marinen.

De siste årene har han hatt ulike jobber ved FHS/Stabsskolen avdeling for militærpsykologi og lederutvikling, blant annet som forsker og emneansvarlig for emnet militær ledelse. I tillegg har han skrevet boken Militær ledelse.

Vi er innom:

De grunnleggende aspektene ved militær ledelse og hva det
er.

Hva er effektiv ledelse og hvordan får man dette til?

Karakterstyrker og evnen til å håndtere stress. Hva kan
en leder gjøre i kriser og stresset det innebærer?

Risiko vurdering og hvordan dette gjøres

Med mer